En ting jeg vil bruke mye er at den ene boka handler om 1950 frem til i dag, og mye er forskjellig fra 1950 frem til i dag i landbruket. Derfor vil jeg bruke dette til å sammenligne det med nåtid.
Utenfrasynet er anderledes, omtimismen de hadde for fremtiden da har endret seg, og innenfrasynet har endret seg...
Tuesday, February 6, 2007
Thursday, February 1, 2007
Litt feil...
Det forrige avsnittet ble litt selvmotsigenede... Mente å få frem at i en helhet synes jeg synet i bøkene stemmer med mitt syn, fordi forfatterene er flinke til å sette seg inn i bondens situasjon og forklare hvorfor han gjør det han gjør liksom. Det jeg ikke er enig i er at det fra et utenfrasyn blir fremstillt som at bonden blir sett ned på. Det er ikke slik jeg har fått inntrykk av at det er i virkeligheten, i alle fall ikke på Nærbø.
Min mening om dette synet....
Dette synet stemmer ikke helt med mitt eget syn på bonden, og bondekulturen. Jeg ser på bønder som ulike mennesker, og må innrømme at noen ser jeg på som trauste kjedelige mennesker, fordi noen av dem jeg har truffer faktisk er det. Likevel finnes det mange bønder som klarer og kombinere yrket med et sosialliv. Synet fra bøkene stemmer ganske mye med slik jeg tror det er i verden. At byfolk ser litt "ned" på bønder og deres livsstil. I de to første romanene jeg leste føler jeg at forfatteren har et fordomsfullt bilde av bøndene, men ut over i bøkene viser hun at hun har mye kunnskap og klarer å vise det ut fra å skriva fra bondens synsvinkel. Da hun gjør dette får vi mer sympati for bonden og forstår hans adferd. De to siste bøkene virker ut til å være skrevet av forfattere som enten er bønder selv eller kommer fra et bygdesamfunn fordi de har mye kunnskap om bøndene, livet deres og hvordan det føles. Jeg vil si at disse bøkene samsvarer mye med mitt syn på bøndene.
Utenfrasynet ("by-bygde"- synet) på bønder i de ulike romanene.....
Synet på landsbygda utenfra eg ganske likt i alle romanene. Det er forskjellig hvor mye bøkene legger vekt på å få frem dette, men jeg får inntrykk av at alle bøkene har med seg et visst preg av at bønder utenfra blir sett på som trauste kjedelige mennesker.
I de to første romanene jeg leste var dette satt veldig på spissen. Vi møtte der en bonde som levde sammen med moren og faren, og da han skader seg i beinet, moren dør og det ikke ser ut som noen vil overta gården etter han gir han opp. Dette blir fremstilt som om han er en tulling, som ikke takler dette. Datteren hans som kommer fra Oslo ser på ham som en raring. Hun forstår ikke oppførselen hans, eller tenkemåten. Dette synet på bonden tror jeg stemmer ganske bra med det synet mange byfolk har av bønder. Jeg tror at mange ikke forstår hvorfor de gidder holde på. Men det finnes ulike bønder som det finnes ulike byfolk. I dette ”bysynet” fra de to første romanene, tror jeg bøndene blir generalisert til en slik bonde som denne.
Utenfra virker det også som det er synd på bøndene, men likevel trenger de ikke hjelp, for ”de kan jo bare selge gården viss de ikke vil dette”.
Det finnes også et annet ”utenfrasyn”, bygdesynet. Dette synet er mer preget av respekt for bonden, som jobber hardt og skaffer melk i kjøleskapene til folk. Det virker som det er de som jobber på felleskjøpet, meieriet, slakteriet og lignende som har dette synet (de som egentlig selv skulle ønske at de var bønder).
Den 3 romanen jeg leste som går litt lenger tilbake i tid viser et litt annet utenfrasyn. Det minner mer om ”bygdesynet” fordi det på 50-tallet var mer normalt å være bønder, mer akseptert, og respektert. Denne boka strekker seg over en lang tidsperiode, men utenfrasynet ser ut til å være noen lunde det samme, selv om det i realiteten nok hadde endret seg litt. Det kan være fordi disse bøndene i denne boka va litt mer sosialt begavet enn bonden i den forrige. Forfatteren hadde i alle fall ikke valgt å legge så stor vekt på hvordan bøndene ble sett på utenfra basert på deres yrke.
Den 4 romanen var det heller ikke lagt like mye vekt på å få frem utenfrasynet som i de to første, men den får likevel frem at de ble sett på som en egen ”rase”. Guttene som boken handlet om lekte ikke så bra med de andre ungene, fordi de kun ville leke gård og gårdsdrift. De ble litt mobbet for dette, men det tok de seg ikke så nært av.
I de to første romanene jeg leste var dette satt veldig på spissen. Vi møtte der en bonde som levde sammen med moren og faren, og da han skader seg i beinet, moren dør og det ikke ser ut som noen vil overta gården etter han gir han opp. Dette blir fremstilt som om han er en tulling, som ikke takler dette. Datteren hans som kommer fra Oslo ser på ham som en raring. Hun forstår ikke oppførselen hans, eller tenkemåten. Dette synet på bonden tror jeg stemmer ganske bra med det synet mange byfolk har av bønder. Jeg tror at mange ikke forstår hvorfor de gidder holde på. Men det finnes ulike bønder som det finnes ulike byfolk. I dette ”bysynet” fra de to første romanene, tror jeg bøndene blir generalisert til en slik bonde som denne.
Utenfra virker det også som det er synd på bøndene, men likevel trenger de ikke hjelp, for ”de kan jo bare selge gården viss de ikke vil dette”.
Det finnes også et annet ”utenfrasyn”, bygdesynet. Dette synet er mer preget av respekt for bonden, som jobber hardt og skaffer melk i kjøleskapene til folk. Det virker som det er de som jobber på felleskjøpet, meieriet, slakteriet og lignende som har dette synet (de som egentlig selv skulle ønske at de var bønder).
Den 3 romanen jeg leste som går litt lenger tilbake i tid viser et litt annet utenfrasyn. Det minner mer om ”bygdesynet” fordi det på 50-tallet var mer normalt å være bønder, mer akseptert, og respektert. Denne boka strekker seg over en lang tidsperiode, men utenfrasynet ser ut til å være noen lunde det samme, selv om det i realiteten nok hadde endret seg litt. Det kan være fordi disse bøndene i denne boka va litt mer sosialt begavet enn bonden i den forrige. Forfatteren hadde i alle fall ikke valgt å legge så stor vekt på hvordan bøndene ble sett på utenfra basert på deres yrke.
Den 4 romanen var det heller ikke lagt like mye vekt på å få frem utenfrasynet som i de to første, men den får likevel frem at de ble sett på som en egen ”rase”. Guttene som boken handlet om lekte ikke så bra med de andre ungene, fordi de kun ville leke gård og gårdsdrift. De ble litt mobbet for dette, men det tok de seg ikke så nært av.
Subscribe to:
Posts (Atom)
