Utenfrasynet ("by-bygde"- synet) på bønder i de ulike romanene.....

Synet på landsbygda utenfra eg ganske likt i alle romanene. Det er forskjellig hvor mye bøkene legger vekt på å få frem dette, men jeg får inntrykk av at alle bøkene har med seg et visst preg av at bønder utenfra blir sett på som trauste kjedelige mennesker.

I de to første romanene jeg leste var dette satt veldig på spissen. Vi møtte der en bonde som levde sammen med moren og faren, og da han skader seg i beinet, moren dør og det ikke ser ut som noen vil overta gården etter han gir han opp. Dette blir fremstilt som om han er en tulling, som ikke takler dette. Datteren hans som kommer fra Oslo ser på ham som en raring. Hun forstår ikke oppførselen hans, eller tenkemåten. Dette synet på bonden tror jeg stemmer ganske bra med det synet mange byfolk har av bønder. Jeg tror at mange ikke forstår hvorfor de gidder holde på. Men det finnes ulike bønder som det finnes ulike byfolk. I dette ”bysynet” fra de to første romanene, tror jeg bøndene blir generalisert til en slik bonde som denne.

Utenfra virker det også som det er synd på bøndene, men likevel trenger de ikke hjelp, for ”de kan jo bare selge gården viss de ikke vil dette”.

Det finnes også et annet ”utenfrasyn”, bygdesynet. Dette synet er mer preget av respekt for bonden, som jobber hardt og skaffer melk i kjøleskapene til folk. Det virker som det er de som jobber på felleskjøpet, meieriet, slakteriet og lignende som har dette synet (de som egentlig selv skulle ønske at de var bønder).

Den 3 romanen jeg leste som går litt lenger tilbake i tid viser et litt annet utenfrasyn. Det minner mer om ”bygdesynet” fordi det på 50-tallet var mer normalt å være bønder, mer akseptert, og respektert. Denne boka strekker seg over en lang tidsperiode, men utenfrasynet ser ut til å være noen lunde det samme, selv om det i realiteten nok hadde endret seg litt. Det kan være fordi disse bøndene i denne boka va litt mer sosialt begavet enn bonden i den forrige. Forfatteren hadde i alle fall ikke valgt å legge så stor vekt på hvordan bøndene ble sett på utenfra basert på deres yrke.
Den 4 romanen var det heller ikke lagt like mye vekt på å få frem utenfrasynet som i de to første, men den får likevel frem at de ble sett på som en egen ”rase”. Guttene som boken handlet om lekte ikke så bra med de andre ungene, fordi de kun ville leke gård og gårdsdrift. De ble litt mobbet for dette, men det tok de seg ikke så nært av.