Sammenligning

En ting jeg vil bruke mye er at den ene boka handler om 1950 frem til i dag, og mye er forskjellig fra 1950 frem til i dag i landbruket. Derfor vil jeg bruke dette til å sammenligne det med nåtid.
Utenfrasynet er anderledes, omtimismen de hadde for fremtiden da har endret seg, og innenfrasynet har endret seg...

Litt feil...

Det forrige avsnittet ble litt selvmotsigenede... Mente å få frem at i en helhet synes jeg synet i bøkene stemmer med mitt syn, fordi forfatterene er flinke til å sette seg inn i bondens situasjon og forklare hvorfor han gjør det han gjør liksom. Det jeg ikke er enig i er at det fra et utenfrasyn blir fremstillt som at bonden blir sett ned på. Det er ikke slik jeg har fått inntrykk av at det er i virkeligheten, i alle fall ikke på Nærbø.

Min mening om dette synet....

Dette synet stemmer ikke helt med mitt eget syn på bonden, og bondekulturen. Jeg ser på bønder som ulike mennesker, og må innrømme at noen ser jeg på som trauste kjedelige mennesker, fordi noen av dem jeg har truffer faktisk er det. Likevel finnes det mange bønder som klarer og kombinere yrket med et sosialliv. Synet fra bøkene stemmer ganske mye med slik jeg tror det er i verden. At byfolk ser litt "ned" på bønder og deres livsstil. I de to første romanene jeg leste føler jeg at forfatteren har et fordomsfullt bilde av bøndene, men ut over i bøkene viser hun at hun har mye kunnskap og klarer å vise det ut fra å skriva fra bondens synsvinkel. Da hun gjør dette får vi mer sympati for bonden og forstår hans adferd. De to siste bøkene virker ut til å være skrevet av forfattere som enten er bønder selv eller kommer fra et bygdesamfunn fordi de har mye kunnskap om bøndene, livet deres og hvordan det føles. Jeg vil si at disse bøkene samsvarer mye med mitt syn på bøndene.

Utenfrasynet ("by-bygde"- synet) på bønder i de ulike romanene.....

Synet på landsbygda utenfra eg ganske likt i alle romanene. Det er forskjellig hvor mye bøkene legger vekt på å få frem dette, men jeg får inntrykk av at alle bøkene har med seg et visst preg av at bønder utenfra blir sett på som trauste kjedelige mennesker.

I de to første romanene jeg leste var dette satt veldig på spissen. Vi møtte der en bonde som levde sammen med moren og faren, og da han skader seg i beinet, moren dør og det ikke ser ut som noen vil overta gården etter han gir han opp. Dette blir fremstilt som om han er en tulling, som ikke takler dette. Datteren hans som kommer fra Oslo ser på ham som en raring. Hun forstår ikke oppførselen hans, eller tenkemåten. Dette synet på bonden tror jeg stemmer ganske bra med det synet mange byfolk har av bønder. Jeg tror at mange ikke forstår hvorfor de gidder holde på. Men det finnes ulike bønder som det finnes ulike byfolk. I dette ”bysynet” fra de to første romanene, tror jeg bøndene blir generalisert til en slik bonde som denne.

Utenfra virker det også som det er synd på bøndene, men likevel trenger de ikke hjelp, for ”de kan jo bare selge gården viss de ikke vil dette”.

Det finnes også et annet ”utenfrasyn”, bygdesynet. Dette synet er mer preget av respekt for bonden, som jobber hardt og skaffer melk i kjøleskapene til folk. Det virker som det er de som jobber på felleskjøpet, meieriet, slakteriet og lignende som har dette synet (de som egentlig selv skulle ønske at de var bønder).

Den 3 romanen jeg leste som går litt lenger tilbake i tid viser et litt annet utenfrasyn. Det minner mer om ”bygdesynet” fordi det på 50-tallet var mer normalt å være bønder, mer akseptert, og respektert. Denne boka strekker seg over en lang tidsperiode, men utenfrasynet ser ut til å være noen lunde det samme, selv om det i realiteten nok hadde endret seg litt. Det kan være fordi disse bøndene i denne boka va litt mer sosialt begavet enn bonden i den forrige. Forfatteren hadde i alle fall ikke valgt å legge så stor vekt på hvordan bøndene ble sett på utenfra basert på deres yrke.
Den 4 romanen var det heller ikke lagt like mye vekt på å få frem utenfrasynet som i de to første, men den får likevel frem at de ble sett på som en egen ”rase”. Guttene som boken handlet om lekte ikke så bra med de andre ungene, fordi de kun ville leke gård og gårdsdrift. De ble litt mobbet for dette, men det tok de seg ikke så nært av.

Ferdig med siste bok...

Da var jeg ferdig med den siste boka... Den heter Nyryddinga. Boka var helt anderledes enn de andre jeg har lest. For det første er synsvinkelen helt anderledes, det blir fortalt fra en gutt på 10 år sitt perspektiv. Han er født og oppvokst på en gård, som driver med sauer, og det eneste som står i hodet hans er at han skal overta, bare han blir stor nok. Dessværre blir faren syk og de blir nødt til å legge ned. Dette er katastrofe for Geir (som gutten heter) og boka handler mest om hvordan han tenker om dette, og hva han leker med kameraten sin. Guttene er veldig vesle voksne, og blir mobbet en smule på skolen fordi de er "bondeknøler", men de tar ikke det så tungt. De har jo hverandre, og når de blir store skal de ha samdrift.

Boka har et innenfra perspektiv, og har et mer normalt syn på bondekulturen enn de andre bøkene. Dvs. normalt i forhold til det synet jeg har. I denne boka blir det likevel ikke beskrevet så veldig i forhold til de andre bøkene, hvordan forholdet mellom bygd og by, men likevel forstår vi at "bygdeungene" og disse guttene som boka handler mest om er forskjellige, og blir sett på som forskjellige. Jeg tror denne boka handler om 90 eller 80 tallet, selv om det ikke er sagt noe om det direkte. Grunnen er måten driften blir beskrevet på, og mange små detaljer, som sier meg at dette er noen år siden.

Ting jeg har tenkt å diskutere i særemnet mitt.....

• Synet på landsbygda utenfra (før og nå)
• Synet på landsbygda innenfra (før og nå)
• Kvinnenes stilling i landbruket (før og nå)
• Sammenligning mellom landsbygda og bylivet (er forskjellene større mindre i dag?)
• Noen forslag?

Ferdig med bok nr. 3 Odel, av Anne Karin Elstad.

Bok nr. 3 er veldig forskjellig fra de andre jeg har lest. Denne boka handler ikke så veldig mye om bondesamfunnet i dag, men går tilbake til 1930 fram til i dag. Hovedvekten av handligen ligger på 1950-tallet.

Boka har en annen synsvinkel enn de jeg har lest før. Her er det "innenfrasynet" som dominerer, mens i de andre bøkene varierer det, men der dominerer "utenfrasynet" eller "bysynet" for å si det på en annen måte.

Boken beskriver veldig detaljert hvor viktig ære og ætt var for bondesamfunnet på denne tiden. Det værste som kunne skje var at det ble brakt skam over familien. Det skjer når Odelsjenta på gården Lande forelsker seg i en "Løsunge" og blir gravid. De gifter seg og er ufattelig lykkelige sammen, men foreldrene klarer ikke å akseptere at odelsjenta bringer en så stor skam over familien. Foreldrene er kalde og ufine mot dem begge, men de kjemper seg gjennom det og står sterke og stolte mot bygda og viser at de ikke bryr seg om hva folk sier om dem.

Etter som årene går og de etablerer seg føler de fremdeles bitterheten fra foreldrene. Etter å ha levd sammen med forelderene hele sitt liv er det klart Tori, som odelsjenta heter, har blitt påvirket av dem. Og etter deres død blir hun mer og mer lik moren. Hun oppfører seg ikke like kald og opptatt av hvordan de blir oppfattet utenfra, men hun viser at hun har blitt påvirket av det, og noen ganger sier hun ting som "hva vil bygda tro" eller "det er min gård" til mannen sin, og det sårer han. Man skulle tro at etter å ha opplevd det de har sammen ville de ikke oppføre seg slik mot sine egne barn eller hverandre, men det virker som det ligger i blodet. Stoltheten og redselen for å bli baksnakket på bygda.

Det jeg tenker mest på etter å ha lest denne boka er hvordan landsbygda, mer en byen, har denne tanken om "hva vil andre tro om oss" med seg i alt de gjør. Det tror jeg er fordi at på bygda kjenner alle hverandre, og slekt og ære blir mye viktigere fordi alle vet hvem alle er. Dessuten er bondekulturen anderledes enn arbeiderkulturen fordi en bonde har en gård, et avgrenset område som er hans ansvar. Bonden er vellykket viss gården er veldrevet, avlingene er gode og gården ser fin ut. En arbeider har ikke en slik måte å måle arbeidet sitt i, og arbeidet blir ikke offentlig på samme måte. Derfor tror jeg at odel og arv var så viktig for dem. Dette har jo forandret seg fra 1950 til i dag, men jeg vet at også i dag blir en bondes dyktighet målt i hvordan gården ser ut og hvordan den blir drevet. Det er ganske lett å se om en gård er vellykket eller ikke.