Berlingerpoplene

Livet i "utkantnorge" blir satt opp mot storbylivet i Kjøbenhavn og Oslo. Alle romanens hovedpersomer er veldig forskjellige, men det blir fremstilt som om du skal sette deg inn i situasjonen til Torunn, og være på "parti" med henne. Den følelsen jeg får at hun er den "normale" og hun ser på faren sin, bonden på gården som en traust og isolert mann. Hun ser på han som han kommer fra en annen verden, der renslighet, og andre ting som hun ser på som selfølgelige bli sett på på en helt annen måte.

I denne romanen som jeg har lest, synes jeg at landsbygda blir fremstilt som litt negativt, der folk ikke har bedre å gjøre enn å fortelle rykter om naboen, stelle med dyra og der folk ikke har noe særlig sosial liv.

Det som kanskje nøyrtaliserer inntrykket av bonden er det at du ser ting fra hans synsvinkel, og de som har en smule innevelse i livet som bonde får medlidenhet med han. Vi forstår at han ikke bare tenker på dyra sine, selv om han er veldig opptatt av at de skal ha det bra. Han er også veldig opptatt av hva folk tenker om han. Han er veldig gammeldags i tenkemåten slik jeg ser det, og forstår derfor ikke alt datteren og broren gjør. Han tolker ting på sin egen måte, og vet ikke at han blir oppfattet som en traust bonde, slik han blir av familien utenfor gården.