Saturday, January 6, 2007

Litt lenger....

Nå har jeg lest den første av de 4 bøkene som jeg hadde tenkt å lese til særemnet.
Den heter Berlinerpoplene av Anna B. Ragde. De andre jeg har tenkt å lese er:
Eremittkrepsene av Anna B. Ragde
Odel av Elstad
Ann - Margritt av Falkberget.

Disse bøkene var anbefalt til emnet kvinner i jordbruket. Ut fra den første boka har jeg ikke fått noen spesielle intykk av at kvinne har noen spesiell stilling i landbruket, men jeg har tenkt litt hvordan bøkene fremstiller bønder og bondekulturen. Bonden i denne boka blir på en måte litt latterliggjordt. Fremstilt som et stort barn, som kun har en tanke i hodet, og det er grisene hans. Han blir fremstilt veldig tragisk, og kvinnene i denne boken blir fremstilt som dem som egentlig står bak det meste og får det til å gå rundt.

2 comments:

Leif said...

Jeg har ikke lest boka, men er det landsbygda som sådann som blir framstilt som litt primitivt? Eller er det slik at du også i boka finner personer som på en måte balanserer inntrykket av livet på landsbygda. Hvis du hadde lest mange romaner som utspilte seg i bygdenorge og de fleste av dem framstilte bygda som kjedelig og menneskene der som litt primitive, kunne du trekke noen slutninger om at bildet av "utkantnorge" var negativt.

Ingvild said...

Livet i "utkantnorge" blir satt opp mot storbylivet i Kjøbenhavn og Oslo. Alle romanens hovedpersomer er veldig forskjellige, men det blir fremstilt som om du skal sette deg inn i situasjonen til Torunn, og være på "parti" med henne. Den følelsen jeg får at hun er den "normale" og hun ser på faren sin, bonden på gården som en traust og isolert mann. Hun ser på han som han kommer fra en annen verden, der renslighet, og andre ting som hun ser på som selfølgelige bli sett på på en helt annen måte.

I denne romanen som jeg har lest, synes jeg at landsbygda blir fremstilt som litt negativt, der folk ikke har bedre å gjøre enn å fortelle rykter om naboen, stelle med dyra og der folk ikke har noe særlig sosial liv.

Det som kanskje nøyrtaliserer inntrykket av bonden er det at du ser ting fra hans synsvinkel, og de som har en smule innevelse i livet som bonde får medlidenhet med han. Vi forstår at han ikke bare tenker på dyra sine, selv om han er veldig opptatt av at de skal ha det bra. Han er også veldig opptatt av hva folk tenker om han. Han er veldig gammeldags i tenkemåten slik jeg ser det, og forstår derfor ikke alt datteren og broren gjør. Han tolker ting på sin egen måte, og vet ikke at han blir oppfattet som en traust bonde, slik han blir av familien utenfor gården.