Ferdig med roman nr. 2

Eremittkrepsene - Anne B. Ragde.

Denne romanen er en fortsettelse på den første boka jeg leste, Belinerpoplene. Den fortsetter historien om bonden i trøndelag, datteren hans i Oslo, broren som driver et begravelses byrå og den homofile lillebroren deres som bor i kjøbenhavn.

Boken er i likhet med den første en beskrivelse av livet bonden på Neshov lever. Det har skjedd drastiske forandringer i livet hans, som har gjort han bitter og deprimert. Da han hogger seg selv i benet med en øks og blir sengeliggende bryter han totalt sammen og blir umulig og være sammen med. Datteren reiser opp til han fordi hun sliter litt med privatlivet i Oslo, og tenker at hun vil være til hjelp på gården. Den sure og bitre faren hennes lar alt gå ut over henne, og da spørsmålet om hun vil overta gården plutselig dukker opp blir datteren så sjokkert at hun svarer nei. Dette viser seg å være helt forferdelig for bonden. Det virker som at en gård blir drevet i det formål at noen skal ta over en dag, og skammen for at gården ikke skal få noen odelsgutt/jente blir for stor til å bære for denne bonden. Det ender med at han tar sitt eget liv, siden han ikke ser noe håp for fremtiden av gården. Økonomien gikk helt på trynet og driften gikk ikke rundt etter at moren hans døde og de misten pensjonspengene hennes.

Det som er ironisk er at mens faren tar livet av seg, ute i fjøset, uten at noen vet om det, bestemmer datteren seg for at hun vil ta over likevel. Dessuten bestemmer begge brødrene seg for å legge kapital i gården og pusse den opp slik at den blir mulig å drive. Hadde bonden selv visst dette ville det nok løst alle hans problemer, men siden alle går rundt og tenker sitt får han ikke vite noe av dette før han stapper i seg en helt boks med piller sammen med masse alkohol og legger seg i en grisebinge sammen med ydlingspurka si. Tragisk.....

Når jeg leste denne romanen fikk jeg litt insikt i hvor viktig arv er i bondesamfunnet. Alle bønder vil ha et barn, helst en gutt som er flik til å jobbe på gården og kan overta når tiden er inne. Dette var veldig viktig for dem, og de ble knust om de fikk en homofil sønn, eller en datter som ikke var interessert. Moren på gården, hun som døde i den første romanen, viste seg å ha skjult en stor hemmelighet for dem i alle år. Hun egentlig var sammen med svigerfaren sin, alle barna var hans sønner, siden "faren" selv var en pusling som verken likte gårdsarbeide eller jenter. Det at de da gikk til så drastiske tiltak som å bli elsker med sin svigerfar, og få barn med han for å skaffe en odelsgutt til gårds viser litt av hvor viktig de synes det var. Barna som ikke fikk vite noen ting trodde det var naturlig at bestefaren hadde så nært forhold til dem, mens "faren" var undvikene og lite tilstede.