Da var jeg ferdig med den siste boka... Den heter Nyryddinga. Boka var helt anderledes enn de andre jeg har lest. For det første er synsvinkelen helt anderledes, det blir fortalt fra en gutt på 10 år sitt perspektiv. Han er født og oppvokst på en gård, som driver med sauer, og det eneste som står i hodet hans er at han skal overta, bare han blir stor nok. Dessværre blir faren syk og de blir nødt til å legge ned. Dette er katastrofe for Geir (som gutten heter) og boka handler mest om hvordan han tenker om dette, og hva han leker med kameraten sin. Guttene er veldig vesle voksne, og blir mobbet en smule på skolen fordi de er "bondeknøler", men de tar ikke det så tungt. De har jo hverandre, og når de blir store skal de ha samdrift.
Boka har et innenfra perspektiv, og har et mer normalt syn på bondekulturen enn de andre bøkene. Dvs. normalt i forhold til det synet jeg har. I denne boka blir det likevel ikke beskrevet så veldig i forhold til de andre bøkene, hvordan forholdet mellom bygd og by, men likevel forstår vi at "bygdeungene" og disse guttene som boka handler mest om er forskjellige, og blir sett på som forskjellige. Jeg tror denne boka handler om 90 eller 80 tallet, selv om det ikke er sagt noe om det direkte. Grunnen er måten driften blir beskrevet på, og mange små detaljer, som sier meg at dette er noen år siden.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
1 comment:
Et element som du kan kikke etter (som jeg ikke tror vi har diskutert) er hvorvidt bøkene formidler fremtidsoptimisme/pessimisme i forhold til livet på landet, landbruket osv.
Post a Comment